søndag 5. april 2015

Urettferdighet

Noen ganger kan jeg plutselig bli hardt ramt av verdens urettferdighet, det er så mye mer synlig her enn hjemme. Jeg kan få helt lyst til å pakke sammen i en fart og ta første fly hjem til det pene og komfortable hjørnet av kloden jeg normalt lever i. Det er hardt å eksponeres for en så dramatisk annen virkelighet, og erfare hvor forskjellige muligheter det er oss gitt om vi er født i ei jordhytte på Mitandi eller på sentralsykehuset i Kristiansand.

En 19 år gammel gutt kom inn på kontoret og spurte meg etter kalsiumtabletter. “Kalsiumtabletter?” Ja, han hadde fått en skade for noen måneder siden og fått beskjed av en lege om at han måtte ta kalsiumtilskudd. “Ok, hvilken skade, fortell…?” Han trekker ned skjorteermet på venstre arm og viser meg et stygt arr. Muskulaturen på underarmen er svunnet hen, og knoklen har tydeligvis vært brukket og vokst dålig sammen. Han kan kun bevege håndleddet og fingrene ganske svagt, og har ingen kraft i dem. Han forteller meg at det var et opprør i en by i nærheten, og han ble angrepet av noen (uvisst av hvilken grunn) som hugget armen hans nesten av.


Arr på venstre underarm etter huggskade

Da ble jeg ramt. Tanken på hvordan en ung mann på 19 år med en nesten funksjonshemmet arm skal klare seg der omskolering, forsikringserstatning, NAV eller dagpenger ikke er en mulighet. Og tanken på hvordan en dyktig ortopedkirurg med det riktige utstyret nok ville fått lappet armen en hel del bedre sammen. For ikke å glemme tilskudd til opptrening med fysio- og ergoterapeut.

En annen pasient som gjorde stort inntrykk var en 2 år gammel gutt med anfall av pseudokrupp. Han satt og hev etter pusten med tårene strømmende nedover kinnene i angst og smerte. Et forstøverapparat med adrenalin eller astmamedisin ville hjulpet ham med det samme, men det har vi ikke. Vi fant Salbutamol på turbohaler. Men den er beregnet på voksne, og ikke på en 2 år gammel gutt med intrekninger og stridor. Han svelgte medisinen mer enn han inhalerte den.

Jeg fikk den dyktige Tore Oldebraaten til å designe en spacer (altså en astmamedisin-inhalator tilpasset barn) av ei tom plastflaske og ei gjenopplivningsmaske fra Hjørring Sykehus, så neste gang det kommer et barn med behov for astmamedisin, så har vi hvertfall litt mer å stille opp med.

Spacer, patent Tore Oldebraaten


















Les mer og støtt Mitandi-klinikken: http://www.mitandi.com/klinikken/

1 kommentar:

  1. Hei Gunn Hege, så fin spacer dere har laget. Den betyr mye neste gang...
    klem fra tanta

    SvarSlett