Ernæringsutfordringer

Skrevet av Ida

Hva gjør du hvis du bor på en internatskole hvor det eneste som serveres er noe du får vondt i magen av, og medbragt mat er strengt forbudt?

I Norge er uttrykk som glutenfritt, laktoseintoleranse, matvareallergier, lav-karbo, paleo, banandiett og lignende helt vanlige. Her har jeg enda ikke kommet over noen som påstår å ha verken intoleranse eller allergi når det gjelder mat. Hvorfor er nordmenn tilsynelatende så mye mer allergiske enn uganderne? Her er det helt andre utfordringer når det gjelder kosthold. Hjemme får jeg oftest spørsmål om slanking, eller om hvorfor man legger på seg. På Mitandi Health Centre handler det som regel nettopp om det motsatte. Hvordan kan vi sikre at pasientene (og familien) får tilstrekkelig ernæring med alle næringsstoffene de trenger for optimal vekst, utvikling og helse?

På klinikken er jeg etter hvert blitt (selv)utnevnt MUAC-ansvarlig, og måler overarmsomkrets på både voksne og barn. En enkel og billig metode for å avdekke underernæring, og jeg har heldigvis fremdeles til gode å finne pasienter på «det røde feltet». Er det noe de skal ha ros for, uganderne, så er det hvor flinke mødrene er til å amme. I tråd med WHOs anbefalinger fullammes de aller fleste nyfødte i et halvt år, og får videre morsmelk i kombinasjon med annen mat i lang tid utover dette. Ammingen fører en rekke helsegevinster med seg - ikke bare for barnet, men også for mor. Det er praktisk, billig, hygienisk og beskytter mot sykdom. Her tror jeg nok vi nordboere har noe å lære av uganderne J